DEEP DOWN DOPEIZM: ANTIBIOSE

01868-300

 

DEEP DOWN DOPEIZM

 

 

ANTIBIOSE

 

VI STARTER INTERVJUPROSESSEN I EN AV DDD’S MEST HEKTISKE PERIODER: FLERE ULIKE FORESTILLINGSPROSJEKTER SKAL PLANLEGGES, SKAPES OG INNSTUDERES PARALLELLT OVER EN INTENS PERIODE MED REISING, FORESTILLINGER OG UNDERVISNING PÅ FLERE KANTER FOR DANSERNE SOM ALLE HAR FLERE JERN I ILDEN ENN ARBEIDET MED DEEP DOWN DOPEIZM.

 

DE ER NETTOPP FERDIGE MED UNGDOMS-OL PÅ LILLEHAMMER NÅR VI GREIER Å SNIKE OSS TIL EN EFFEKTIV FOTOSHOOT I LUNSJPAUSEN DERES UNDER DE FØRSTE SCENEPRØVENE PÅ BÆRUM KULTURHUS. FORESTILLINGEN TAR SKRITTET VIDERE FRA CREWET’S FORRIGE PRODUKSJON BIOSIS I 2012, OG FOKUSET ER NÅ ENDRET FRA SAMHOLDET OG DET POSITIVE I DET MELLOMMENNESKELIGE TIL DET SOM LIGGER I DE MØRKESTE KROKENE AV VÅR MENNESKELIGHET: EVNENE OG DRIFTENE SOM FÅR OSS TIL Å SKADE HVERANDRE..

 

01868-300

 

DT 500 ZINE:Så, fortell oss: Dette mørket i mellommenneskelige interaksjoner og kontrasten til forrige produksjon ’Biose’ i 2012 som omhandlet liv og positivitet- hvordan ble forestillingsideen her unnfanget?

DDD:I løpet av de siste årene har alle i crewet opplevd store livsendringer og hatt mange dype samtaler om det som opptar oss av politikk, økonomi, natur og verdens tilstand forøvrig. Biose var representativt for liv, Symbiose for samliv og Antibiose for destruktivt samliv. Det inspirerte oss til å reflektere videre over relasjoner. Ordet startet som et tema for ideer, og endte til slutt opp som tittelen. Vi ønsket rett og slett å se mellom linjene på det som opptar og engasjerer oss.

DT 500 ZINE :Dere er jo et Streetdance-crew med en utrolig bredde i bevegelsesuttrykk og stilarter; hvordan har dere opplevd det å skulle jobbe med et så komplekst fysisk vokabular som i denne samtids-pregede miksen? Dere virker ikke som dere opererer med en hierarkisk struktur, selv om dere har Camilla, Anne og Mathias oppført som kunstneriske ledere. Hvordan påvirker samarbeidsstrukturen innad i crewet  den kreative prosessen deres?

DDD:Vi har en felles tillit til at vi alle har kreative evner og ideer som er verdt å utforske, som gir rom for å bruke mye tid på å legge frem, lytte til og diskutere hverandres innspill. Noen ganger prøver vi ut opptil 20 ideer før vi bestemmer oss for å bruke kanskje 3 av de. Det er nok ikke den ’enkleste’ måten å drive kreative prosesser på, men det er den beste løsningen for oss.

DT 500 ZINE: – Camilla Tellefsen- Du er jo virkelig et stort ikon for så mange urbane danseelever, profesjonelle dansere og koreografer her i Oslo og Norge forøvrig. Hvordan opplever du det å jobbe med Subsdans og danseelever ved siden av din profesjonelle karriere som utøver og koreograf?

 

Camilla Tellefsen

 

CAMILLA:Jeg har alltid vært opptatt av hvor viktig det er å ha troa på seg selv når ingen andre har det, uten å la ’situasjonen’ din eller hjemstedet ditt få diktere hva du kan gjøre med livet ditt. Jeg liker å tro at det jeg har gjort og alt jeg har oppnådd inspirerer andre til å følge sine hjerter, at jeg er et bevis på at hardt arbeide og dedikasjon kan skape utrolig mye, og å alltid fortsette å søke forbedring og utvikling i seg selv. Å sette seg ned å vente på at en drøm skal gå i oppfyllelse har vel aldri fungert for noen. For meg er undervisningen både givende og svært viktig. Det fjerner fokuset fra meg selv over på det å kunne bidra til andre, og medfører at jeg leter utenfor meg selv etter svar og perspektiver.

” Jeg lærer av alle elevene mine; både fra 9-åringene og de som snart selv er voksne- både om kommunikasjon, dedikasjon og behovet for å uttrykke seg. Slik jeg ser det er ikke talent et fysisk element: Det er en mental innstilling, og jeg kjenner meg igjen i så mange av de prosessene de opplever.”

 

 

DT 500 ZINE: – Du er utvilsomt en stor inspirasjon for de kommende generasjonene hiphop’ere, Camilla. Mathias Jin Budtz-  Du er jo opprinnelig Dansk-  Etter du kom til Norge, startet opp Subsdans sammen med Camilla og nå jobber med disse fantastiske danserne: Hva har forandret seg kunstnerisk for deg over de siste årene? Og hvordan påvirker arbeidet med Subsdans det koreografiske uttrykket ditt?

MATHIAS: – Min profesjonelle karriere som danser startet først da jeg flyttet hit til Oslo, og de kunstneriske ideene mine utviklet seg parallelt med det skiftet. Da jeg startet å danse i Danmark var jeg mest opptatt av bevegelsene i seg selv og teknikken. Det er  jo fremdeles det dans handler om, men jeg er mye mer bevisst de kunstneriske aspektene ved bevegelsesuttrykket, og så er nok refleksjonene rundt arbeidet blitt atskillig dypere siden den gang.

 

Mathias Jin Budtz

” Jeg finner inspirasjon overalt- også fra skolen vår Subsdans- både fra kollegaer og fra elevene. Men jobben og fokuset på Subsdans er mer rettet mot samfunnet, samholdet og kulturutviklingen.”

 

 

DT 500 ZINE: – Dere har jo alle flere jern i ilden enn bare Deep Down Dopeizm-crewet, og mange av dere har reist mye pga jobb og undervist rundt om i landet før dere landet i Oslo på fulltid.

 

DT 500 ZINE:- Anne Golberg Stavn- Siden du valgte å satse 100% på karrieren som danser i Oslo, hvordan har du opplevd at danseutdannelsen din har påvirket de kunstneriske valgene dine som profesjonell utøver?

 

ANNE:Det er vanskelig å si hvordan det har påvirket valgene mine, fordi det som interesserer meg ved dansen nå er svært annerledes enn det var for 10 år siden. I studietiden oppfordres man til å se forestillinger og prøver, og får et innblikk i den profesjonelle verden gjennom å jobbe med aktuelle koreografer. Jeg fikk jobbe med Sølvi Edvardsen på avgangsforestillingen, og det inspirerte meg veldig. Måten hun jobbet på tok utgangspunkt i danserne og ble skapt i prosessen ikke bare en ‘ferdig’ koreografi. Skole-verdenen er noe helt annet enn livet som utøvende danser. Man må jo gjøre det meste av arbeidet selv “in real life”. Da jeg kom inn i streetdansmiljøet var det en av tingene som inspirerte meg veldig.

 

 

” Folk ventet ikke på å få jobb, de bare skapte ting selv, ofte uten pengestøtte, men med masse pågangsmot og kreativitet. Det var en frihet og individualitet i dansen som jeg ble veldig trukket mot.”

 

 

Anne Golberg Stavn

ANNE: –  Vi i Deep Down Dopeizm har også jobbet med Hooman Sharifi, som hovedsakelig er koreograf innen samtidsdans-sjiktet. Det var en helt ny måte for meg å jobbe med dansen på. Jeg lærte veldig mye, og det dukket opp mange nye spørsmål for meg i den prosessen som jeg har reflektert over lenge etterpå. Det medførte at jeg ble enda mer nysgjerrig på dansen som scenekunst.

 

 

” Før var jeg mest opptatt av det visuelle ved dansen, og “movsa” hvis man kan si det sånn. Nå synes jeg ikke lenger det er så viktig at ting skal være perfekt eller kult. Jeg vil heller lese imellom linjene,- se det menneskelige i danseuttrykket:  Både sårbarhetene og styrkene. “

 

 

DT 500 ZINE:Marvin Melås- Du har hatt en noe annerledes introduksjon til Streetdans enn Anne: Hva henger igjen fra du først startet med dans, og har du hatt noen store endringer i bevegelsesuttrykket ditt siden du flyttet til Oslo? Hvordan har det parallelle arbeidet med crewene Deep Down Dopeizm og Kingwings utviklet deg som utøver?

 

 

Marvin Melås

 

MARVIN:Hva jeg sitter igjen med fra starten av 2000-tallet? Vel, vi hadde jo ikke YouTube da, bare et lite utvalg av VHS-filmer, og det var dårlig tilgang på informasjon når det kom til dans. –Noe som medførte at jeg måtte prøve meg fram til det meste på break-trening uten helt å vite hva jeg drev med. Det viste seg i form av en del sære bevegelser og at jeg raskt lærte meg hva jeg likte og ikke likte, så da jeg flyttet til Oslo var jeg veldig bestemt på hva jeg ville og ikke ville lære. Her i Oslo ble det både house, hiphop og experimental ved siden av breakingen, noe som til sammen har gitt meg en helt særegen stil. De ulike dansestilene i Kingwings Crew og Trippel-D har gitt meg utrolig mye lærdom, og jeg har fått utvikle meg sterkt som performer gjennom å få stå på de største scenene i landet i mange og varierte shows som har vært banebrytende for Hiphop miljøet i Norge.

 

 

” Gjennom disse erfaringene har jeg lært meg å takle press, skadehåndtering, å ta godt vare på kroppen min, å ta til meg konstruktiv kritikk, å legge igjen ’egoet’ hjemme, og ikke minst: å samarbeide og å lytte.”

 

 

DT 500 ZINE: – Wow, Marvin- det er jo ingen tvil om at din stil er noe helt for seg selv. Med så stor variasjon mellom dere i crewet, er det jo spennende at det er en blanding av den urbane ’underground’-kulturen og det kommersielle.

 

01868-300

 

DT 500  ZINE: – Ida Louise Sundby- Du er jo både kommersiell danser som har vært med i svært mange ulike produksjoner for media og sosiale plattformer, og også lang tids medlem av Deep Down Dopeizm. Hva opplever du som de største forskjellene mellom rollen som danser i et underground-crew og rollen som kommersiell proffdanser?

IDA LOUISE:Å arbeide i crewet med forestilling blir jo mer personlig, hvor man som enkeltperson i kommersielle jobber må forholde seg mer til en spesifikk stil og én koreograf. Der er prosessen mer rett frem. Jeg syns jo det er veldig gøy med de oppdragene og! Det utfordrer meg på en helt annen måte og gir et veldig kick. Det er jo litt der jeg kommer fra og som muligens er mer i min komfortsone. I crewet opplever man en større tilhørighet i en vennegjeng der man kan være seg selv 100%.

 

Ida Louse Sundby

” Det er større rom til å utforske sin egen stil og være med i en skapelsesprosess der man arbeider mot et felles mål- i denne sammenhengen en forestilling. Det er selvfølgelig litt mer ressurskrevende, men man føler samtidig mer eierskap til det hele, -noe som gir et heftig kick på en helt annen måte.”

 

 

DT 500 ZINE: – Mentowa Bright- Dette er den første forestillingen du gjør sammen med crewet: Hvordan utfordrer rollen som ’nykommer’ i crewet de kunstneriske kvalitetene dine som danser?

 

 

Mentowa Bright

MENTOWA: – Det er utfordrende på flere måter. For det første er det uvant for meg å jobbe kreativt på denne måten. Med unntak av mindre show og oppsetninger, i hovedsak gjort samen med DDD, har jeg jobbet fast med support og prosjekter innen IT i over et år før dette. Å omstille seg fysisk er en ting. Det vanskeligste synes jeg likevel har vært å gå fra en relativt strukturert og logikkbasert jobb til å skulle jobbe kreativt. Det har handlet mye om å gå inn i en annen modus. Hjernen har på en måte måttet tøyes og trenes, på samme måte som kroppen. Flere av de andre har utrolig mye erfaring, og i forhold til dem trenger jeg mer tid til å skape, forstå, lære, lære bort og huske. Noen av dem kan nesten danse noe perfekt etter å ha sett noen gjøre det en gang. Andre har et uendelig lager med heftige ideer. Det er utrolig inspirerende og lærerikt å få lov til å jobbe sammen med slike mennesker. Det krever også mye erfaring for å være trygg på når noe er bra og ikke. Når det kommer til mine egne prestasjoner synes jeg nettopp det er vanskelig. Jeg blir nok litt hemmet av at jeg føler jeg mangler tyngde når det kommer til de kunstneriske evnene mine. Ofte tenker jeg at ideer jeg har eller det jeg gjør ikke er bra nok. Det samme gjelder når det skal tas felles avgjørelser relatert til alt fra materiale til struktur. Hva synes jeg egentlig? Hvilken av ideene liker jeg best? Og hvorfor?

 

 

” I DDD er alles mening viktig enten du er “rookie” eller “O.G” (Original Gangster). Det er en av de tingene jeg setter mest pris på i DDD, men det er til gjengjeld ganske krevende, kanskje spesielt for en “nykomling”. Men øvelse gjør mester, og å bli utfordret på disse tingene hver dag samtidig som man får observere andre med erfaring jobbe så fokusert, er utrolig god trening.”

 

 

DT 500 ZINE: – Det høres ut som en fantastisk gruppe dyktige og inspirerende dansere. Hva med deg, Marlene Skoglund- Som representant fra det nord-norske kulturparadiset Tromsø: Hvordan påvirker bakgrunnen din arbeidet ditt som danser og pedagog i hovedstaden? Og er det noen særpreg i ditt kunstneriske uttrykk som er sterkt påvirket av en spesiell danser, pedagog eller koreograf?

MARLENE:Å vokse opp med dans og trening i en liten by langt oppi nord ga meg en voksende appetitt for ny kunnskap og inspirasjon fra resten av verden, noe som er mye av grunnen til at jeg flyttet til Oslo og at jeg har reist mye til byer som bl.a. New York, Paris, Catania, Amsterdam, etc. Det at mulighetene var så begrensede i Tromsø ga meg selvdisiplin til å trene på egenhånd hver dag, noe som jeg absolutt har tatt med meg og brakt videre til Oslo og elevene mine her. Det er så mange dansere som har inspirert meg på veien i alle de ulike stilene, både norske og utenlandske, og jeg opplever det som om at enhver dansers bevegelser er et uttrykk for hvordan de tenker. Jeg har ingen spesielle bevegelsestrekk som kommer direkte fra en annen danser, pedagog eller koreograf, siden jeg alltid har vært opptatt av å ta det jeg lærer på klassene med meg og gjøre det om til mitt eget uttrykk, ved å eksperimentere med dynamikk og nivåer på min egen måte.

 

Marlene Skoglund

” Jeg henter mye av inspirasjonen min fra breaking-miljøet- både fra battles, innstillingen deres og måten de trener på. Men som jeg sa tidligere er det utrolig mange og ulike kunstnere og utøvere som inspirerer meg.”

 

 

DT 500 ZINE: – Regine Nedregård- Hvordan føler du at den kunstneriske ’stemmen’ til DDD har utviklet seg siden forrige forestilling, ’Biose’? Hvordan føler du at din dansebakgrunn påvirker sceneuttrykket ditt, og hvordan påvirker arbeidet med DDD rollen din som United Youth-ambassadør for Nordic Unity Dance Network?

REGINE:Stemmen vår har utviklet seg utrolig mye på grunnlag av at vi alle har vokst individuelt som dansere siden ’Biose’. Den prosessen lærte oss svært mye som vi har kunnet dra nytte av i den forestillingsprosessen vi har nå. Danseutdannelsen min er selvfølgelig til stor hjelp for meg i forhold til mine sceniske kvaliteter. Da jeg studerte ved Åsa Folkhögskola fikk jeg tid til å virkelig fokusere kun på dansen, og også tenke over hvorfor jeg danset. Jeg føler meg mye modnere som danser etter jeg kom hjem fra Sverige, men jeg har selvfølgelig også mye igjen å lære! Rollen som United Youth-ambassadør og medlem av DDD er på en måte svært tett knyttet, tror jeg.

 

Regine Nedregård

” Jeg synes det til syvende og sist er utrolig bra at et streetdance crew kan få plass og tid i profesjonelle scenerom som her på Bærum Kulturhus og andre større scener rundt om i landet. Jeg kjenner til en rekke crew som har gjort det tidligere, og jeg er glad for at også vi nå har fått denne muligheten. “

 

 

DT 500 ZINE: – Dere er virkelig en bukett med sterke, individuelle dansere, og med fascinerende og variert bakgrunn. Det å i tillegg få jobbe med Hooman Sharifi som kunstnerisk veileder og mentor for crewet må jo være helt fantastisk, siden han også er kunstnerisk leder for Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche? Hvordan påvirker hans input arbeidet deres som skapere og utøvere?

DDD:Hooman har inspirert oss svært mye, spesielt når det kommer til kommunikasjon og hvordan vi snakker om dans og ideene våre: Både innad i gruppen og utad. Han kommer faktisk fra streetdance- miljøet selv, og vi tror han gjenkjenner noe i oss.

 

 

” Men først og fremst er han en venn, og har har tro på oss. Derfor føles det helt naturlig at han veileder oss i denne prosessen.”

 

 

DT 500 ZINE: – Det høres jo virkelig helt fantastisk ut. Hva med samarbeidet deres med Rikskonsertene for IOC og Ungdoms-OL på Lillehammer nå nettopp? Hvordan var den opplevelsen, og hvordan greier dere å mestre alle disse prosjektene parallelt??

 

DDD:Haha! Vi får det jo til, men noen ganger går det litt fort i svingene! Det var en fantastisk erfaring å få lov til å jobbe med Rikskonsertene! De tok så godt vare på oss, og å danse for 3000 ungdommer hver dag i 5 dager var svært givende. I tillegg var det å få danse til levende klassisk musikk av Allegria en virkelig inspirerende opplevelse!!

 

DT 500 ZINE: – Det har vært virkelig inspirerende å få et dypere innblikk i livene deres og hvordan dere jobber sammen i crewet. Men dere har jo alltid flere baller i luften, så før vi avrunder her: Etter ’Antibiose’ nå den 11. Og 12. mars – Hva er neste prosjekt for Deep Down Dopeizm??

 

DDD: – Vi håper på en turné i 2017!!! Bortsett fra det skal vi selvfølgelig fortsette å trene, battle, jobbe kreativt i lab’en og henge sammen som venner.

 

DT 500 ZINE: – Tvi tvi med alt som kommer videre og ’Antibiose’, og takk for at dere tok dere tid til intervju med oss i en så hektisk periode. Vi gleder oss til forestilling!

 

01868-300

 

 

Deep Down Dopeizm

RAPTURE!

 

INTERVIEWED BY INGVILD VAAGSETHER
AD BY ARTUR SOPIN / PHOTOGRAPHY ANDREAS ROED
http://www.baerumkulturhus.no/deep-down-dopeizm